33
272 Men følger der dog ikke mange synder av slike naturlige
begjæringer
Jo visselig
Det skyldes naturens dype fordærvelse som følger med i alle ting og som
gjør den uskyldige lyst umaadelig og uren hvis vi ikke flittig
vaaker og kjemper derimot
273 Hvilke er de syndige ting som særlig vekker onde lyster
Disse er
1 De overflødige overdaadige og vellystige ting
2 De fremmede ting
36
På den kvitmåla veggen biletet av hans liding.
Krossen, underleg skinande og vakker. Eit glatt tre utan greiner,
og over heng toreskyene lågt
Nakken hans er djupt bøygd, nakken med ungt krusa hår. Eg kan ikkje
sjå andletet. Det dryp raude dropar under klungeren.
Fri oss. Fri oss. Knus alle blanke våpen. Gje mennene reine hender.
Mange barn er enda ikkje fødde. Torskyene heng lågt, nesten svarte.
Dette er mitt Legeme. Fire naglar gjennom føtene,
slått inn mellom berre sener. Blod i purpurstriper,
stivna på den magre sida.
Jeg tørster
Ved foten av krossen ei kvinne med stive augo,
den eine armen utstrekt med open hand.
Maria. Maria. Eg veit du ikkje kan sjå han.
Eg veit du kjenner naglane i ditt kjøt.
I kveldslyset skin den nakne bringa gult.
Bak det kløyvde forhenget ei mumling
av rustne knivar.
51
Når smittestoffet har slått seg ned i lungene, blir det danna hampefrøstore, gråleg-kvite knutar i lungevevet. Det blir også danna ei seig gul væske i lungeblærene, denne væska inneheld avstøytte celler frå veggene i lungeblærene og kvite blodceller. Talet på knutar aukar, og etter kvart flyt deg saman til større knutete massar. Dei sentrale delane av desse massane døyr etter ei tid vekk, konsistensen blir laus, osteaktig, og det blir til slutt danna større og mindre holrom inne i knutane. Ofte kjem det også nedslag av kalk. Holromma får glatte kapselkledde vegger. Medan denne utviklinga pågår, blir gjerne veggene i fleire blodårer brotne. Når det gjeld små årar, viser det seg ved at pasienten får ekspektorat med lyseraude striper eller flekkar.
57
Kvar mogron stå opp av senga. Gå over golvet til bordet, til spegelen.
Seks steg fram. Dette er viktig. Seks steg.
Lukten av lut når eg tar såpa. Mugga full av vatn, det sit små bobler av
luft oppover langs innsida.
Kjenne andletet vått, huda skjelv mot vatn, det kjem litt inn i munnen.
Mugga har stått her i natt medan eg sov, vatnet er lunka.
Håret er matt og slett nå. Ein knitrande lyd under kammen når eg greier
Det ut. Ikkje sjå mykje i spegelen, ikkje sjå andletet tydeleg.
Eg veit det likevel.
Syg meg fast i denne morgonen, held.
61
VORT LEGEME SKAL HAN OS GIVE
IGJEN MED HUD OG HAAR
SOM VI VAR I LIVE
DOG MED ANDRE VILKAAR
65
Når eg ligg heilt stilt: Harde hjarteslag
i skapet. Blaute holer i golvplankene
framfor senga. Det bryt fram. Roser av
blod og støypejern. Mørk lukt av kjøt,
kjønn
Snegler over neglene mine
Hestesveitte, blå vegar under buken
Våte speglar
Torvesong Bleik sol
Mitt skip lasta med hender
Ormen kryp gjenom eit auga av stål, og Kristus
står i hagen, kledd som lønnetre
67
Månen har store flekkar av sopp og mugg
Hete hete kaste seg i havet Skriv dig
Jesus paa mit hjerte under mold og stein mold
og stein
Lange sovesaler med sveipte barn
Metallvind Lukt av dyr
Sanden drys under huda Hege naken i skogen
Hender munnar
Judas stikk nåler gjennom levande
Blinde kattungar leitar etter spenane etter store
kjer av brusande regn
Eldtunger
i
spegelen Tette stimar av bajonettar gjennom auga
73
Inn i det tomme rommet kjem ei kvinne på om lag femti år, spedbygd
og noko krum i ryggen. Ho er kledd i ei lang kvit kappe, og har eit
tørkle over håret.
Senga og stolen blir flytt midt ut på golvet, skapdørene lukka opp, bile-
tet av den krossfeste blir tatt ned og lagt på bordet. Det står ein lysare
firkant att på den gulna veggen.
Vindaugo blir godt lukka og nøkkelholet stoppa att med bomull.
Det er varmt i rommet, i omnen ligg ennå glør. Midt på golvet blir det
plassert ei stor balje med kaldt vatn, og oppe i den ei mindre sinkbøtte.
I bøtte blir det tømt finfordelt overmangansurt kali, formalin og kokande
Vatn. Kvinna rører med ei tresleiv, og formalindampen byrjar å stige
tett opp frå det brusande vatnet.
Ho ksundar seg ut av rommet og lukkar døra godt etter seg. Rommet
er snart fullt av formalindamp.
Etter 7-8 timar kjem ho inn med eit vått tørkle framfor munnen, og set
dører og vindauga opp. Ute er det skarp vind, og kaldt.
76
KOM MENNESKE AT SKUE MIG
DU ER, JEG VAR I LIVE
PAA JORDEN HAR JEG LIGNET DIG
HVA JEG ER, SKAL DU BLIVE
77
Dei brenner klede bak uthuset. Ein raudrutete kjole, ein blå stakk, lange
gulna strømper av ull, ei grå vadmålsjakke med sølvborder, skjorter,
eit rosete tørkle.
Det er vanskelig å få det til å brenne.
fra Anne
Paal-Helge Haugen
Listen to the poems read in the original Norwegian by Julia Johanne Tolo:
Anne is a long poem, or a bullet-pointed novel, as author Paal-Helge Haugen calls it. He writes in his “Note to Self” (in the final pages of Anne) that the book should be constructed collaboratively by its author and its readers. He goes on to explain that he has termed Anne a bullet-pointed novel because it is made up of poetic sections and sections of found text; Anne is not meant to be either cohesive or complete.
The novel follows Anne as she goes from being a girl to a young woman, while also showing her declining health due to tuberculosis. Haugen creates a frail but tangible mood through his descriptions of this sensitive young woman getting sicker by the day against the backdrop of the countryside and culture on the west coast of Norway around the beginning of the twentieth century.
One of the challenges in translating Anne involves Haugen's use of found text, which he often manipulates by selecting only small sections of larger works and mixes in with his own writing. Moreover, Haugen only lists his sources in a general way in the last pages of Anne, naming some texts without pointing to precise page numbers, which made for some extensive research before attempting to translate these pages.
In the excerpts featured here, page 33 includes excerpts from Erik Pontoppidan’s explanation of Martin Luther’s Small Catechism; 51 is a medical text, giving the reader insight into Anne’s declining health; 61 and 76 I believe are excerpts from hymns. Even for just these few pages, I had a few different approaches in my translation. For the medical text, I did my best to translate as literally as possible. For the hymns, I tried to maintain the rhyme as well as the emotion of the text more so than its literal meaning. For page 33, I did a little of both, attempting to stay close to the original, but also looking up similar texts in English to create language that would give the English reader a similar feeling to that which the Norwegian reader has when reading the text. Most of all, for these found materials, I realized that maintaining a certain level of “strangeness” was a good idea because these are old texts that Haugen draws from, most of which were written in a Norwegian that no longer exists, Riksmål, a language we used during and after our union with Denmark. So, to a Norwegian reader, the found text is quite literally foreign, and I wanted to translate this foreignness into English to the best of my ability.
The novel follows Anne as she goes from being a girl to a young woman, while also showing her declining health due to tuberculosis. Haugen creates a frail but tangible mood through his descriptions of this sensitive young woman getting sicker by the day against the backdrop of the countryside and culture on the west coast of Norway around the beginning of the twentieth century.
One of the challenges in translating Anne involves Haugen's use of found text, which he often manipulates by selecting only small sections of larger works and mixes in with his own writing. Moreover, Haugen only lists his sources in a general way in the last pages of Anne, naming some texts without pointing to precise page numbers, which made for some extensive research before attempting to translate these pages.
In the excerpts featured here, page 33 includes excerpts from Erik Pontoppidan’s explanation of Martin Luther’s Small Catechism; 51 is a medical text, giving the reader insight into Anne’s declining health; 61 and 76 I believe are excerpts from hymns. Even for just these few pages, I had a few different approaches in my translation. For the medical text, I did my best to translate as literally as possible. For the hymns, I tried to maintain the rhyme as well as the emotion of the text more so than its literal meaning. For page 33, I did a little of both, attempting to stay close to the original, but also looking up similar texts in English to create language that would give the English reader a similar feeling to that which the Norwegian reader has when reading the text. Most of all, for these found materials, I realized that maintaining a certain level of “strangeness” was a good idea because these are old texts that Haugen draws from, most of which were written in a Norwegian that no longer exists, Riksmål, a language we used during and after our union with Denmark. So, to a Norwegian reader, the found text is quite literally foreign, and I wanted to translate this foreignness into English to the best of my ability.
Paal-Helge Haugen is a Norwegian lyricist, novelist, dramatist, and children's writer. Haugen was born in Valle, Setesdal. He made his literary debut with Blad frå ein austleg hage in 1965, a translation of Japanese haiku poems. It was followed by På botnen av ein mørk sommar in 1967, an adaptation of Chinese poems and his first collection of original poetry. Studies in film and literature took him to the United States in 1971. From 1973 to 1978 he taught creative writing in Norway. Since then Haugen has worked as a freelance writer. Since 1967, Haugen has published eighteen volumes of poetry, including two volumes of selected poems and one of collected poems.
Julia Johanne Tolo is from Oslo, Norway. She recieved her B.A. in literature from Eugene Lang College, The New School for Liberal Arts, in 2014. Her poems, short stories, and translations have appeared or are forthcoming in Slice Magazine, 12th Street Journal, Eleven and a Half Journal, and Black and Blue Writing, amongst others. She lives in New York.
